Oversikt over grammatikken
Alfabetet
a b c d e f g h i
j k l m n o p q r s t u v w x y z
Ido har ingen aksentuerte bokstaver.
Uttale
a, e, i:
som på norsk.
o: som i
slott og lås
u: som i
klump og bror
Konsonantene uttales som på norsk, unntatt
c: ts
ch: som
i engelsk chocolate
j: stemt
sh-lyd som i fransk jardin eller engelsk pleasure
qu: som
i engelsk queen
sh: som
i engelsk ship
w: som på
engelsk
y: som norsk
j
z: stemt s
Trykk
Hovedregelen er at orda har trykk på nest siste stavelse: libro,
simpla, apud, granda, pardono.
Infinitiver, som ender på -ar (evt. -ir eller -or), har trykk på
siste stavelse: trovar, parolar, studiar.
Når den siste vokalen i et ord kommer umiddelbart etter en u eller
en i, regnes de to siste vokalene som én stavelse. Trykket ligger da på tredje
siste vokal: studias, linguo, familio, radio.
Artikkel
Den bestemte artikkelen heter la og brukes omtrent som på norsk.
Ido har ingen ubestemt artikkel, så navo kan bety ”skip”
eller ”et skip” avhengig av konteksten.
Verbbøying
Følgende verbendelser brukes i ido. Verba bøyes bare i tid, ikke
etter person.
-ar nåtidsinfinitiv, -ir fortidsinfinitiv, -or framtidsinfinitiv
-as nåtid, -is fortid, -os framtid
-us kondisjonalis
-ez imperativ, ”konjunktiv”
-ant- nåtids aktivt partisipp
-int- fortids aktivt partisipp
-ont- framtids aktivt partisipp
-at- nåtids passivt partisipp
-it- fortids passivt partisipp
-ot- framtids passivt partisipp
Ofte bruker en partisippene sammen med adjektivsendelsen -a,
men av og til også med -e (adverb) eller -o / -i
(substantiv).
Hjelpeverb: esar, ”å være”
Eksempler:
Me prizas kantar - Jeg liker å synge
Tu skribas bone - Du skriver godt
Lu vidis la treno - Hun/han så toget
Me venos morge - Jeg kommer i morra
Me venus se me povus - Jeg ville komme hvis jeg kunne
Ni kantez! - La oss synge!
Esas necesa ke vu venez - Det er nødvendig at De kommer
Me vidas kantanta puerino - Jeg ser ei syngende jente
Me esis facinta lo ja multafoye - Jeg hadde gjort det mange ganger
allerede
La kantonto jus arivis - Den (han/hun) som skal synge er akkurat
kommet (merk at vi ikke har noe futurum partisipp på norsk)
La himno esas kantata singladie - Sangen blir sunget hver dag
La letro es ja skribita - Brevet er allerede skrevet
La himno kantota nomesas ”La vojo” - Sangen som skal synges heter
”La vojo”
Andre endelser:
Suffikset -es- gjør verbet passivt:
videsas,
”blir sett”
videsis,
”blei sett”
videsos,
”vil bli sett”
videsus,
”ville bli sett” (kondisjonalis)
Suffikset -ab- brukes til å lage
”førnåtid”: skribabas (= esas skribinta) ”har skrevet”
”førfortid”: skribabis (= esis skribinta) ”hadde skrevet”
”førframtid”: skribabos (= esos skribinta) ”skal ha
skrevet”
andre kondisjonalis: skribabus (= esus skribinta) ”skulle
ha skrevet”
Ordklasse-ndelser
De ulike ordklassene har faste endelser:
-o substantiv, entall: ucelo ”fugl”
-i substantiv, flertall: uceli ”fugler”
-a adjektiv: granda ”stor, store”. Adjektiva bøyes
ikke.
-e adverb: rapide ”raskt”
I tillegg kommer verbendelsene (se over)
Gradbøying
Komparativer og superlativer dannes ved hjelp av orda plu
(mer), min (mindre), maxim (mest) og minim (minst).
Pronomen
Personlige pronomen
me -
jeg, meg
tu -
du, deg (intim entallsform)
vu -
De, Dem (høflig entallsform)
elu
eller el - ho, hun, henne
ilu
eller il - han
olu
eller ol - det, den
lu -
han, ho eller det
lo -
det ("nøytralt" pronomen; viser til en setning eller et faktum)
ni -
vi, oss
vi -
dere (flertallsform av vu)
li - de
(flertallsform av lu)
eli - de
(hokjønn)
ili - de
(hankjønn)
onu
eller on - en, man
Refleksivt pronomen
su -
seg, seg sjøl
Det refleksive pronomenet brukes som på norsk.
Eiendomspronomen (og -adjektiv)
mea -
min, mitt, mine
tua -
din, ditt, dine
vua -
din, ditt, dine
ilua -
hans
elua -
hennes
olua -
dens, dets
lua -
hans, hennes, dens, dets
nia -
vår, vårt, våre
via -
deres
lia -
deres (”dems”)
onua -
ens
sua - si,
sin, sitt, sine
Påpekende pronomen (og adjektiv)
De viktigeste formene er:
ito
eller to - det (brukes om et faktum eller for å introdusere noe)
ita
eller ta - den, det (brukes for å identifisere; kan også brukes adjektivisk)
iti
eller ti - flertall av ita (kan ikke brukes adjektivisk)
ico
eller co - denne, dette (tilsvarer ito)
ica
eller ca - denne, dette (tilsvarer ita)
ici
eller ci - flertall av ica (kan ikke brukes adjektivisk)
Eksempler:
Ito esas mea domo - Det er huset mitt
Ita domo esas mea - Det huset er mitt
Ita esas mea hemo - Det (= det huset) er heimen min
Iti esas mea - De der er mine
Ico esas mea domo - Dette er huset mitt
Ica domo esas mea- Dette huset er mitt
Ica esas mea hemo - Dette (= dette huset) er heimen min
Ici esas mea - Disse er mine
Ubestemte pronomen (og adjektiv)
Blant de viktigste er:
irga
(adj.), irgu (pron.) - hvilken eller hvem som helst (engelsk any,
anyone)
nula (adj.), nulu
(pron.) - ingen
omna
(adj.), omni (pron.) - all (adj.),
alle (pron.)
singla
(adj.), singlu (pron.) - hver eneste
ula
(adj.), ulu (pron.) - en, noen (engelsk some, someone)
Eksempler:
Me aceptus irga sumo - Jeg ville godta en hvilken som helst sum
Me vidas nula problemo en to - Jeg ser ikke noe (= ingen) problem
i det
Nulu venis - Ingen kom
Omna jurnalisti esas banditi - Alle journaslister er banditter
Omni esas bonvenanta - Alle er velkommen
Singla homo esas valoroza - hvert eneste (et hvert) menneske er
verdifullt
Singlu esas bezonata - hver og en trengs
Ni rividos l'un l'altra ye ula dio - Vi ses igjen en dag
Me renkontis ulu en la strato - Jeg møtte noen på gata
Relative pronomen
norsk: som
quo -
eks.: To quo esas importanta - Det som er viktig
qua -
eks.: Ta qua venis - Den (personen) som kom
qui -
eks.: Ti qui kantis - De som sang
Spørrepronomen
quo -
hva
qua -
hvilken
qui -
hvilke
Ido har ikke noe resiprokt pronomen. Ofte bruker en uttrykket l'una
l'altra (= hverandre).
Konjuksjoner
Sideordnende konjuksjoner
do - så
(følge)
ed, e
- og
ma -
men
nam -
for
nek... nek -
verken... eller
od, o
- eller
o(d)... o(d) -
enten... eller
or -
(men) nå (brukes som på fransk)
sive... sive... - om... eller (eng. whether... or)
Noen underordnende konjuksjoner
Kompletivsetninger (at-setninger) innledes med ke:
Me esperas ke tu venos - Jeg håper at du kommer
Indirekte spørsmål innledes med kad eller ka:
Lu volis savar ka ni venos - Han ville vite om vi kom
Her følger ei liste over noen av de vanligste konjunksjonene som innleder
adverbielle leddsetninger:
pro ke -
fordi
kande -
når, da
dum ke -
mens
pos ke -
etter at
ante ke -
før
depos ke -
siden
til ke –
(inn)til
kom -
som: Lu laboras kom razisto - Han jobber som barberer
quale - på
samme måte som
quaze -
som om, liksom
por ke -
for at
se -
hvis
tale ke -
slik at
quankam -
sjøl om
malgre ke - på
tross av at
sen ke -
uten at
Noen konjunksjoner krever et korrelativ i hovedsetningen (”Han
jobba like godt som de andre”). Tam og ke er slike konjunksjoner:
kam -
som, enn
Aktuelle korrelativer: tam (så), same (like), altra
(annet), plu (mer), min (mindre)
ke – at
Ol esis tante longa ke on ne povis vidar la fino - Den var så lang
at en ikke kunne se enden
Ordforrådet
Vokabularet i ido bygger på engelsk, fransk, tysk, italiensk,
russisk og spansk. Noen ord er tatt fra latin.
Avledning
Direkte avledning
- Verb kan gjøres om til substantiv ved å bytte -ar ut med -o: lektar
- lekto (lese - lesing).
- Adjektiv kan gjøres om til substantiv ved å bytte ut -a med -o: bela,
belo. Betydninga av slike substantiverte adjektiv er alltid en ting eller
en person som har den aktuelle egenskapen (belo = en pen ting eller en
pen person).
- Substantiv kan gjøres om til adjektiv ved å bytte ut -o med -a: stono
- stona. Betydninga av slike adjektiv er alltid ”som er...”. Stona
betyr ”som er stein”, dvs. ”som består av stein”.
- Adjektiv kan gjøres om til adverb ved å bytte ut endelsen -a med
-e: bona - bone.
- Adverb kan avledes fra substantiv. Meininga blir ofte den samme
som ved preposisjon + substantiv: ye dimezo = dimeze (ved
middagstider), en la hemo = heme (heime), dum la nokto = nokte
(om natta).
Indirekte avledning
De fleste andre avledninger krever bruk av suffikser (etterstavelser).
Dette kalles indirekte avledning.
Fra substantiv til adjektiv:
-al- som har å gjøre med: nacionala ”nasjonal”
-atr- -aktig: metalatra, ”metallisk”
-e- -farga: arjentea, ”sølvfarga”
-oz- -full: joyoza, ”glad”
Fra substantiv til verb:
-ag- å bruke: martelagi, ”å hamre”
-if- å avgi, å produsere: sangifar, ”å blø”
-iz- å forsyne med: salizar, ”salte”
Fra adjektiv til verb:
-esk- å bli: paleskar, ”bli bleik, bleikne”
-es- å være: utilesar, ”være nyttig”
-ig- gjøre til: fortigar, ”gjøre sterk”
Fra verb til substantiv:
-ari- den som utsettes for en handling: pagario, ”en som mottar betaling”
-aj- angir det passive objektet for en handling: drinkajo,
”en drikk” (dvs. det som drikkes)
-er- angir en person (av og til en ting) som gjør noe ofte
eller regelmessig: fotografero, ”fotograf”
-ist- angir en person som gjør noe profesjonsmessig: judiciisto,
”dommer”
-erio- etablissement (organ) der noe gjøres: guvernerio,
”styre” (eller regjering)
-il- redskap: brosilo, ”børste”
-ur- angir resultat eller produkt av handlingen: pikturo,
”maleri”
-ey- angir et sted der noe foregår: varteyo,
”venterom”
Fra adjektiv til substantiv:
-es- -het, -skap: beleso, ”skjønnhet” (den abstrakte
egenskapen)
-aj- angir en ting som har den aktuelle egenskapen: stranjajo,
”en rar ting, noe rart”
Fra verb til adjektiv:
-ebl- mulig, -bar: uzebla, ”brukbar”
-em- som har en hang til å: babilema, ”snakkesalig”
-iv- som kan: konvinkiva, ”overbevisende”
-end- som må...: pagenda, ”som må betales”
-ind- som er verdt å...: vidinda, ”verdt å se”
Å lage nye ord
I tillegg til de suffiksene jeg har nevnt, har ido en rekke
affikser som brukes til å modifisere betydninga av ord. Her er noen av dem:
Prefikser
bo-
sviger-: bo-patro, ”svigerfar”
des- om
det motsatte: desagreabla, ”ubehagelig”
dis- om
separasjon: disruptar, ”bryte fra hverandre”
ex-
eks-, tidligere, fratrådt: ex-prezidanto, ”ekspresident”
mi-
halv-, semi-, demi-: mi-horo, ”halvtime”
mis-
mis-: miskomprenar, ”misforstå”
ne- u-,
ikke-: ne-posibla,” umulig”
par-
viser at handlinga er gjennomført: parlektita, ”lest ut”
pre-
pre-, før: predicar, ”forutsi”
retro-
tilbake, bakover: retro-irar, ”gå tilbake, bakover”
ri-
repetisjon: rifacar, ”gjøre om igjen”
stif-
ste-: stifmatro, ”stemor”
En del preposisjoner kan brukes som prefikser, for eksempel
sen-
-laus, uten: sendenta, ”tannlaus”
vice-
vise-, nest-, vara-, under-: viceprezidanto, ”visepresident”
Suffikser
-ach- av dårligste kvalitet: kavalacho, ”øk” (kavalo =
hest)
-ad- vedvarende eller stadig gjentatt handling: frapadar,
”å slå gjentatte ganger eller til stadighet”
-an- medlem, innbygger eller tilhenger: klubano, klubbmedlem
-ar- samling eller en gruppe av objekter eller vesener: homaro,
”menneskehet”
-ed- innholdet av: manuedo, ”en handfull”
-eg- ekstremt, i stor grad, kjempe-: pluvegar, ”øse
ned”
-es- tilstand eller egenskap: beleso, ”skjønnhet”
-esk- å begynne å, å bli: dormeskar, ”å sovne”
(dormar = sove)
-esm- danner ordenstall: unesma, ”første”
-estr- sjef, overhode, mester-: urbestro,
”borgermester”
-et- diminutiv: rivereto, ”ei lita elv”
-id- avkom, etterkommer: Izraelido, ”israelitt”
-ier- 1. person som er karakterisert av noe: kavaliero,
”ridder”; 2. et tre eller en plante som bærer den aktuelle frukten e.l.: pomiero,
”epletre”; 3. en holder for noe: kandeliero, ”lysestake”
-im- fraksjon, -del: duimo, ”halvdel”
-in- hokjønn: aktorino, ”kvinnelig skuespiller”
-ism- system, doktrine, tru: socialismo, katolikismo
-ist- 1. yrkesutøver: dentisto, ”tannlege”; 2.
tilhenger av parti eller doktrine: elitisto, ”elitist”
-op- ... av gangen: quarope, ”fire av gangen”
-opl- -dobbel: duopla, ”dobbel”
-ul- hannkjønn: aktorulo, ”mannlig skuespiller”
-uy-
beholder: violinuyo, “fiolinkasse”
-yun- ungt individ (om dyr): bovyuno, ”kalv”
Sammensatte ord
Det er full anledning til å lage sammensatte ord, men en bør ikke
lage for fantasifulle sammensetninger. Betydninga skal gå klart fram av de elementene
som inngår. Som på norsk er det det siste elementet som er viktigst med hensyn
til å bestemme betydninga.
Eksempler: skribo-tablo, vaporo-navo, vido-punto, kristalo-klara,
submara, amo-letro, multafoye.
Bindestrek er ikke obligatorisk, men den gjør det lettere å se
oppbygginga av ordet. En kan dessuten godt sløyfe ordklasseendelsen i det
første elementet; vidpunto er for eksempel like godt som vidopunto
eller vido-punto. Men av og til bør den være med av hensyn til uttalen,
f.eks. i letro-buxo (”letrbuxo” er knapt mulig å uttale).
Ordstilling
Adjektiv kan stå foran eller bak substantiv. Lange adjektiv står
ofte bak, korte foran. Bona libri sentimentala, ”gode, sentimetale
bøker”
Subjektet kommer vanligvis før objektet. Hvis en velger (av
stilistiske eller andre årsaker) å ha det direkte objektet foran subjektet,
skal objektet merkes med en -n (akkusativendelsen).
Katon chasas la hundo - Bikkja jager en katt
La viro quan el vidas - mannen (som) hun ser.
Indirekte objekt
Det indirekte objektet uttrykkes bestandig som en
preposisjonsfrase med preposisjonen ad (som også kan hete bare a).
El donis pekunio al (a la) povri - Ho ga penger til de fattige.
Spørsmål
Spørsmål innledes med det innholdstomme ordet kad (ka):
Ka vi venos morge? Yes, ni venos morge. Kommer dere i morra? Ja,
vi kommer i morra.
Av andre spørreord kan nevnes kande (når), quale
(åssen), ube (hvor), quo (hva), pro quo (åffer). Ube la treno esas
nun? Hvor er toget nå?
Kande li venos? Når kommer han?
Bortfall av stavelser
Det er lov å sløyfe den siste a'en i adjektiv: bon, bel, poroz,
nacional, labial, Afrikan.
Det er lov å sløyfe presensendelsen i verb (-as).
Det fins dessuten en del ord (pronomener, adverb) som har kortformer.
Disse står oppført i ordbøkene. Eksempler: ankor (ankore), to (ito), el (elu).
Tall
1 - un
2 - du
3 - tri
4 - quar
5 - kin
6 - sis
7 - sep
8 - ok
9 - non
10 - dek
11 - dek e un
12 - dek e du
20 - duadek
21 - duadek e un
30 - triadek
100 - cent
726 - sepacent e duadek e sis
1000 - mil
